Når linje 2 ble opprettet i 1955 ble det bestilt 15 nye busser. Linje 2 var en tung linje, og krevde store busser, med plass til 90 passasjerer. Etterhvert ble det bestilt tre busser til.
Denne trolleybussen er bygget på et chassis fra Sunbeam. Den jobben er gjort av bergensbedriften Munck, og representerer viktig industrihistorie.
Den elektriske utrustningen er også norsk, fra Norsk Elektrisk & Brown Boveri.
I etterkrigstiden var valuta en sårt tiltrengt ressurs, og det var viktig å prioritere import av viktige varer. Dersom noe kunne produseres nasjonalt, sparte man valutareserver til andre varer. Det førte til en oppblomstring av norsk industri, og i mange tilfeller - som her - importerte man halvfabrikata, og utrustet det i Norge.
Bussen er bygget for gjennomstrømming av passasjerer - man går på platformen via de to bakerste dørene, og venter på platformen til konduktøren kan betjene deg, og flytter deg deretter fremover i vognen. Dette skjer mens bussen kjører, slik at oppholdet på stoppene blir kortest mulig. Utgang skjer via dører lenger fremme.
Bussen kan flyttes korte distanser på batteri, men er avhengig kjørestrøm i daglig drift. Den gikk på 600V likespenning, samme som datidens sporvogner. Trolleystengene bak hadde kontakt med kjøreledningene.