Sykkelen var et av de første virkelig tilgjengelige transportmidler i verden og Norge.
Sykkelen ble oppfunnet på 1800-tallet, og innen tusenårsskiftet fantes det mer enn en milliard sykler i verden. Sykkel er fremdeles grunnleggende transportmiddel i store deler av verden, men også rekreasjon, leketøy for barn, idrett og underholdning.
Sykkelen som vi kjenner den i dag oppsto rundt 1885, og har ikke endret seg mye siden den gang, selv om den stadig har blitt bedre og mer spesialisert.
Det at sykkelen er forholdsvis enkel gjorde at den tidlig ble masseprodusert til en pris som gjorde at den var tilgjengelig. Til å begynne med var den selvsagt forbeholdt de rikeste i samfunnet, men på tidlig nittenhundretall gikk prisen nok ned til at mange familier hadde en eller flere sykler.
Sykkelen var et transportmiddel som tillot pendling over lengre distanser enn det som var mulig til fots, samtidig som man kunne frakte tyngre bør enn til fots. Alternativet var hest, som krevde langt flere ressurser.
Å sykle i moderat fart (15-20km/t) krever ikke mer energi enn å gå - men har 4-5 ganger så stor fart.
I Norge og vesten ble sykkelen i stor grad utkonkurert av motorisert transport; først kollektivtransporten som begynte å vokse frem på tidlig 1900-tall i byene, og senere av bilen som for alvor dukket opp etter at rasjoneringen ble slutt i 1960.
I de senere år har sykkelen delvis kommet tilbake som transportmiddel, på grunn av satsing fra det offentlige, og elektriske sykler som gjør bruken mindre anstrengende, og tillater høyere fart over lengre distanser.