DDR-Reko-vognene hos Bergens Elektriske Sporvei (BES)

Historien om Reko-vognene i Bergen er fortellingen om hvordan robuste, østtyske sporvogner fra den kalde krigen ble redningen for den bergenske museumslinjen. De fungerer i dag som de daglige «arbeidshestene» på strekningen mellom Møhlenpris og Engen.

Teknisk profil: Reko-vognene (Type TZ69 / BZ69)

Historien bak innkjøpet i 1996

Da Bergens Elektriske Sporvei (BES) begynte arbeidet med å gjenoppbygge deler av den gamle Linje 3 på Møhlenpris på 1990-tallet, sto foreningen overfor en enorm utfordring: Mangel på kjørbart materiell. Den eneste originale bergenske sporvognen som overlevde nedleggelsen i 1965, var den uvurderlige vogn nr. 10 fra 1897. Siden vogn 10 er en av verdens eldste kjørbare sporvogner, var det utelukket å bruke den til vanlig, slitende søndagskjøring og chartertrafikk. Foreningen trengte solide vogner som tålte å bli brukt.

Løsningen dukket opp i det nylig gjenforente Tyskland. Det berlinske transportselskapet (BVG) var i ferd med å utfase de gamle, østtyske Reko-vognene (rekonstruerte vogner), som hadde gjort sin plikt i Berlin.

I 1996 fikk BES i stand en svært gunstig avtale med BVG:

• BES kjøpte til sammen 3 Reko-vogner fra Berlin.
• Prisen var den symbolske summen av 1,- DM (Deutsche Mark) per vogn.
• Vognene ble transportert til Bergen og dannet selve grunnlaget for at man overhodet kunne drive en fullt funksjonell museumssporvei.

Hva er en «Reko-vogn»?

Navnet Reko-vogn kommer av det tyske ordet Rekowagen (rekonstruert vogn). Etter andre verdenskrig var vognparken i DDR (Øst-Tyskland) fullstendig nedslitt. For å spare på ressursene valgte man å ikke bygge helt nye vogntyper fra bunnen av, men i stedet gjenbruke understell, aksler og vitale deler fra gamle, utrangerte vogne og bygge en ny, standardisert vognkasse på toppen.

Selv om BES-vognene offisielt er bygget i 1969 ved det berømte RAW Schöneweide-verkstedet i Berlin, er den teknologiske løsningen under panseret i realiteten baseret på robuste og enkle prinsipper fra 1930-tallet.

De kjennetegnes av:

• At de er toakslede med en relativt stiv gang i sporet.
• At de har enkle og pålitelige kontroller (sveiv/kontroller).
• At de har et spartansk, men funksjonelt interiør.

Reko-vognenes rolle i Bergen i dag

I dag er det primært motorvognene nr. 60, 61 og 62 som holder liv i museumssporveien i Bergen.

Mens de historiske klenodiene som vogn nr. 10 (fra 1897) og vogn nr. 47 («Osloprinsessen II» fra 1913) primært brukes til utstilling eller helt spesielle anledninger, er det Reko-vognene som tar de tunge løftene:

1. Den faste søndagsruten: Hver søndag i sesongen (fra april til november) kjører museet i rutedrift mellom Trikkehallen på Møhlenpris og Engen (ved Ibsen-statuen). Her er det nesten alltid en av Reko-vognene som er i drift.
2. Charter og utleie: Bedrifter, turister og private kan leie sporvognen til særarrangementer. Reko-vognenes robusthet gjør dem perfekte til dette formålet, da de tåler hverdagsbruk og slitasje svært godt.
3. Infrastrukturarbeid: Vognene brukes også som trekkraft når sporveisentusiastene utfører vedlikehold på luftledninger og skinner.

Når du i dag stiger ombord i en tysk Reko-vogn på Møhlenpris, reiser du derfor på en godkjent museumsbane som forbinder Bergens Tekniske Museum med hjertet av byen. Vognene har sikret at Bergens sporveishistorie ikke bare er noe man leser om – men noe man kan høre, føle og oppleve i full vigør.