Offsettrykk er den mest brukte metoden for produksjon av trykksaker i store opplag, som aviser, blader, bøker og emballasje. Navnet «offset» kommer av at fargen ikke overføres direkte fra trykkplaten til papiret, men via en mellomliggende gummiduk.
Offsettrykk er en planografisk (flantrykk) metode basert på det kjemiske prinsippet om at fett og vann avstøter hverandre.
En moderne offsetpresse fungerer ved hjelp av tre roterende sylindere som jobber sammen:
| Fordeler | Ulemper |
|---|---|
| Høy bildekvalitet: Gir skarpe og rene bilder. | Høye oppstartskostnader: Det koster mye å lage plater og stille inn maskinen. |
| Lav enhetspris: Ved store opplag er dette den billigste metoden. | Tidskrevende oppsett: Ikke egnet for små opplag (f.eks. under 500-1000 eks). |
| Allsidighet: Kan trykke på mange typer overflater (papir, papp, plast, metall). | Tørketid: Trykkfargen trenger ofte tid på å tørke før etterbehandling. |
| Holdbarhet: Trykkplatene varer lenge (opptil en million trykk). | Ingen personalisering: Alle arkene blir identiske (i motsetning til digitaltrykk). |
Enkeltark mates inn i maskinen. Dette brukes ofte til bøker, brosjyrer og eksklusive trykksaker hvor kvalitet er viktigere enn hastighet.
Papiret kommer fra store ruller i en sammenhengende bane. Disse maskinene er ekstremt raske og brukes til aviser og ukeblader i store opplag.
(Fra Wikipedia, laget av Yrithinnd)
For å trykke i fullfarge bruker man fire separate trykkverk i rekke, ett for hver av fargene:
Ved å kombinere små punkter (raster) av disse fire fargene, kan man gjenskape nesten alle synlige farger.