Historien om Osloprinsessen (Vogn nr. 46) er en fascinerende fortelling om krigsnød, transportkrise og et unikt stykke rullende materiell som satte sitt preg på Bergens gater under den andre verdenskrig.
Vogn 47 som du ser foran deg er nokså lik nr. 46, med en del mindre kosmetiske forskjeller. Teknisk er de så og si identiske, og representanter for sporvogner i perioden rett før første verdenskrig.
| Parameter | 46 | 47 |
|---|---|---|
| Kallenavn | «Osloprisnessen» | «Osloprinsessen II» |
| Innkjøpt år (Bergen) | 1941 | 1993 |
| Byggeår | 1909 | 1913 |
| Mekanisk leverandør | Herbrand | Falkenried |
| Elektrisk leverandør | Siemens Schuckert Werke (SSW) | SSW |
| Lengde | 9,60 meter | 10,47 meter |
| Bredde | 2,00 meter | 2,00 meter |
| Akselavstand | 3,20 meter | 3,20 meter |
| Ytelse | 2 x 35 kW | 2 x 42 kW |
| Vekt | 11,5 tonn | 13,5 tonn |
| Kapasitet | 24 sitteplasser / 36 ståplasser (Totalt 60) | 24 / 26 (totalt 52) |
Som en ser er 46 og 47 veldig like, med litt forskjell i vekt og lengde. Dette sees tydeligst på at 47 har to vinduer foran døren på platformen, mens 46 kun hadde ett.
Da andre verdenskrig rammet Norge i 1940, opplevde Bergen Sporvei en voldsom og akutt krise. Okkupasjonen førte til umiddelbar rasjonering og ekstrem mangel på drivstoff, olje og gummidekk. Dette lammet byens voksende busstrafikk over natten. Bergenserne hadde ikke lenger biler eller busser å stole på, og dermed falt hele transportbehovet på den elektriske trikken.
Passasjertallene skjøt i været, men Bergen Sporvei led av en kronisk mangel på rullende materiell. Gjennom hele 1930-tallet hadde selskapet utrangert eldre vogner og slitt med for lite vognhallplass. Det var nå fullstendig umulig å bestille nye trikker fra utlandet. Løsningen ble å lete etter brukt materiell innad i landet.
Da den gamle oslovognen ankom Bergen, skilte den seg visuelt og teknisk ut fra de originale bergenstrikkene. Hos Bergen Sporvei ble den tildelt nummer 46. Derfor er den du ser foran deg nå tildelt nummer 47.
Vognen ble raskt omlakkert fra Oslos farger til Bergen Sporveis karakteristiske gule og kremhvite fargedrakt. Til tross for bergensifiseringen var dens østlandske opphav velkjent blant både sporveisansatte og passasjerer. På folkemunne fikk vogn nr. 46 raskt det kjærlige kallenavnet «Osloprinsessen».
47 kom til Bergen i 1993, for å bidra til den da nystartede museumssporveien. Det eneste materiellet man hadde var nr. 10, som tross alt er unik i verdenssammenheng, og derfor dårlig egnet til daglig bruk.
Vognen du ser foran deg har store tekniske mangler. Vognkassen må bygges på nytt, med nytt gulv, og understellet har store rustskader. Det er et omfattende arbeid.
Per i dag har ikke Bergens Elektriske Sporvei midler til å gjennomføre dette, men håpet er at det en dag skal kjøres passasjerer med denne vognen igjen.