Til oppstarten i 1897 ble det bestilt 16 sporvogner fra Falkenried og med elektrisk utrustning fra Union Elektricitäts-Gesellschaft.
Det du ser her er hva som er igjen av Bergenstrikk nr. 16. Den 29. juni 1897 begynte den i rutetrafikk i Bergen.
Den utstilte vognkassen viser med all tydelighet hva som ofte kan bli livsløpet til en stor, flott og kostbar teknisk gjenstand.
I utgangspunktet var denne trikken identisk med trikk nr. 10, som du kan se et annet sted her på Bergens Tekniske Museum. Mens trikk nr. 10 har blitt restaurert til “ny tilstand” og i dag er helt unik og kansje en av verdens eldste trikker i driftsklar stand, så har trikk nr. 16 hatt en lang og hard tilværesle med flere liv.
En gang rundt midten av 1910-tallet ble flere av de første trikkene bygd om til tilhengere for større og kraftigere motorvogner. Etter endt tjeneste i Bergens gater ble vogn nr. 16 høsten 1921 pensjonert og solgt til private.
Endeplattformene med takoverbygg ble fjernet, understellet med hjul og drivverk like så. Den gang, som nå, var gjenbruk i vinden, og dette var verdifulle deler man kunne selge, eller bruke på nytt på andre motorvogner.
Selve vognkassen ble fraktet med båt til Erdal på Askøy. Her ble den tatt på land en vinterdag og dradd på snøen med hester opp på en haug med utsikt over fjorden. Vi vet at der ble instalert en ovn for vedfyring, og det er derfor nærliggende å tro at den ble bukt som hytte i den første tiden. Senere ble den brukt som hønsehus og til slutt som redskapsbod og vedskjul.
Selve understellet, rammen , uten hjul og motorer ble kansje brukt som bro over en liten bekk, og BTM har faktisk en slik som ble funnet ved et vann på Nestun utenfor byen.
Motorene og liknende inneholdt en del kopper og messing og ble mest sansynlig solgt som skrapmetall.
I 1990 ble vognkassen, som nå hadde fått panelkledning og et buet tak oppå det opprinnelige og så ut som en liten arbeidsbrakke, gitt som gave til BTM.
Lastebil med kran hentet den på Askøy og fraktet den til Trikkehallem på Møhlenpris. Der satte ivrige entusiaster i gang med å pakke den ut av den beskyttende bordkledningen.
Noen deler ble plukket av for å brukes på trikk nr.10 og etterhvert forsvant interessen for nr.16. Vognkassen stod utsatt for vær og vind utendørs på museet i flere år og ble etterhvert et greit sted å lagre skrot og søppel.
Like før man valgte å slå den fra hverandre og kun ta vare på noen deler ble det besluttet å ta trikk nr. 16 inn i hallen og lage en utilling der den i sin stakkerslighet skal få stå og vise livssyklusen til denne trikken.
En del forsterkninger har vært nødvendig for at den skal holde fasongen og disse er ikke forsøkt skjult, men skal tvert i mot være synlige for å vise hva som ikke er autentisk.
Hjulene og stålrammen under vognkassen er noe den ble plassert på da den kom til BTM. Slik skal trikk nr. 16 få stå her på BTM i skarp kontrast til museets flotte og vel fungerende, men dog jevngamle trikk nr. 10 begge fra 1897.