Norsk Motorhistorie: Fra århundreskiftet til moderne tid

Fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til midten av århundret opplevde Norge en unik industriell blomstring. Med en lang kystlinje og en enorm fiskeriflåte som skulle mekaniseres, oppsto det hundrevis av små og store motorfabrikker over hele landet.

Dampmaskinen krevde kjele, fyrbøter og store mengder kull. For mindre fartøy, som typiske fiskebåter og små fraktesjekter var det for upraktisk. På sent 1800-tall begynte dieselmotoren å komme som alternativ, og det var dieselen som for alvor mekaniserte norskekysten. Damp var forbeholdt større fartøy.

Gullalderen (1900–1920)

Rundt år 1900 begynte overgangen fra seil til motor i den norske fiskeflåten. Behovet for pålitelige maskiner som tålte hardt vær og saltvann var enormt. Dette førte til at nesten hver eneste kystby med respekt for seg selv hadde sin egen motorfabrikk eller et mekanisk verksted som utviklet egne modeller.

Glødehodemotoren (Semidiesel)

Den dominerende teknologien i denne perioden var semidieselen, også kjent som glødehodemotoren.

Enkelhet: Den hadde få bevegelige deler, store toleranser og kunne repareres av fiskerne selv eller den lokale smeden.
Drivstoff: Den kunne gå på nesten hva som helst av olje. Det vanlige drivstoffet var kalt solarolje.
Lyden: Den hadde veldig karakteristisk lyd, med lavt turtall og forbrenningstrykk. Det førte til karakteristisk dunk-dunk-lys.

De mest kjente fabrikkene

Norge hadde på det meste over 200 ulike motormerker. Her er noen av de viktigste:

Fabrikk	Sted	Kjente modeller / Merkevare
Damsgård Motorfabrikk	Bergen	Sabb – Verdensberømt for sjektemotorer.
Wichmann Motorfabrikk	Rubbestadneset	Kraftige motorer for større fiskefartøy. Gikk under kallenavnet «Rubben» etter navn på stedet. En av få motorfabrikker som er videreført i dag, som Wärtsila.
Sleipner Motorfabrikk	Fredrikstad	Spesialister på mindre bensin- og dieselmotorer.
Marna Motor	Mandal	«Marna-sjekta» ble et begrep langs Sørlandet.
Brunvoll	Molde	Startet med motorer, i dag verdensledende på thrustere og fremdriftssystemer.
Volda Mek. Verksted	Volda	Fokus på propellanlegg og tunge motorer.
Haldorsen & Sønner	Rubbestadneset	Produserte den legendariske Union-motoren.
Bergens Mekaniske Verksted	Bergen	Produserte større motorer, senere ble dette til det vi i dag kjenner som Bergen Diesel.

Geografiske tyngdepunkter

Bergen og Vestlandet

Vestlandet var motorteknologiens vugge i Norge. Med Bergen som knutepunkt vokste det frem et miljø for både småbåtmotorer (som Sabb) og større skipsmotorer (som Bergen Diesel). Også mørekysten har vi i dag en rik arv i form av fremtrende skipsverft, som over hundre år etter motorens inntreden er verdensledende på sitt fagfelt.

Stavanger og Sunnhordland

Stavanger-regionen hadde et sterkt miljø med fabrikker som Rapp og Wichmann. Sistnevnte ble en av de viktigste hjørnesteinsbedriftene langs kysten.

Etterkrigstiden og rasjonaliseringen

Etter andre verdenskrig endret markedet seg drastisk:

Dieselovergang: Den gammeldagse semidieselen ble utkonkurrert av moderne, hurtiggående dieselmotorer.
Utenlandsk konkurranse: Merker som Volvo Penta og Yanmar begynte å dominere markedet.
Spesialisering: Mange norske fabrikker begynte å «marinisere» motorer fra andre produsenter (som Ford eller Mitsubishi).

Arven etter motorene

I dag er de fleste av de små fabrikkene borte, men arven lever videre:

Offshore og høyteknologi: De lokale smedene som produserte motorer har blitt store firmaer. Vi har verft som Kleven, motorprodusenter som Bergen Engines her i Bergen, og teknologilevrandører som er basert på historiske bedrifter. Den maritime næringen er en stor aktør i Norge.
Kulturminner: Veteranskip og andre aktører innenfor bevegelig kulturarv viderefører og tar vare på arven, og viser den frem for nye generasjoner.