Jerrykannen, opprinnelig kjent som Wehrmachtskanister, ble utviklet i Tyskland på 1930-tallet i streng hemmelighet. Målet var å skape en drivstoffbeholder som var ekstremt robust, pålitelig og enkel å håndtere for militære styrker i felt. Det geniale designet ble utformet av ingeniørfirmaet Müller og bestod av presset stål med tre praktiske håndtak. Dette gjorde at én person kunne bære to tomme kanner i én hånd, eller enkelt sende fulle kanner videre i en kjede. Beholderen rommet 20 liter og revolusjonerte logistikken rundt drivstofftransport.
Da de allierte oppdaget kannen under andre verdenskrig, innså de raskt at deres egne britiske og amerikanske beholdere var fullstendig underlegne og ofte lekkasjefulle. Britene ga beholderen kallenavnet «Jerrycan» – ettersom «Jerry» var datidens slang for tyskere. Det allierte militæret kopierte designet slavisk, og general George S. Patton uttalte senere at jerrykannen var et av de viktigste strategiske verktøyene for å vinne krigen i Europa, ettersom den tillot rask forflytning av motoriserte avdelinger uten tap av dyrebart drivstoff.
I etterkrigstiden har jerrykannen beholdt sin ikoniske status og brukes fremdeles over hele verden i nesten uforandret form. Det karakteristiske kryssformede pressmønsteret på sidene gjør at metallet kan utvide seg og trekke seg sammen ved temperaturendringer uten å sprekke.