Bensinpumpens historie strekker seg over mer enn et århundre og gjenspeiler bilismens rivdnde utvikling og skiftende designtrender gjennom 1900-tallet. I bilens spede barndom på slutten av 1800-tallet fantes det ikke egne bensinstasjoner; bensin ble i stedet solgt på kanner eller tønner hos isenkrammere, apotek og lokale kjøpmenn. Den første ordentlige drivstoffpumpen ble oppfunnet av amerikaneren Sylvanus F. Bowser i 1885, opprinnelig for å pumpe parafin, men i 1905 tilpasset han oppfinnelsen for automobiler. Disse tidlige pumpene var rent funksjonelle og ofte plassert direkte på fortauet utenfor butikkene.
På 1920-tallet oppstod det et behov for visuell kontroll, ettersom forbrukerne ofte var skeptiske til om de faktisk fikk den mengden drivstoff de betalte for. Dette førte til introduksjonen av såkalte “visible pumps” (synlige pumper). Disse markante pumpene var utstyrt med en stor, gjennomsiktig glassylinder på toppen, som var inndelt med tydelige målestriper. Drivstoffet ble pumpet manuelt opp i sylinderen ved hjelp av et håndtak, og deretter kunne kunden se den nøyaktige mengden før bensinen rant ned i bilens tank ved hjelp av tyngdekraften. Disse pumpene var ofte høye og majestetiske, og mange var kronet med et lysende glasskilt – en såkalt “globe” – med oljeselskapets logo.
Med oppfinnelsen av det mekaniske telleverket på 1930-tallet – den såkalte “computer-pumpen”, som automatisk beregnet både liter og pris – forsvant behovet for de store glassylinderne. Pumpene ble lavere, og fokus skiftet i stedet mot strømlinjeformet design og merkevarebygging. Under art deco-perioden og i etterkrigstiden ble bensinpumpene rene kunstverk med buede linjer, kromdetaljer og emaljerte overflater i sterke farger. Pumper fra produsenter som Wayne, Gilbarco og Tokheim fra denne æraen regnes i dag som de ultimate klassikerne. De lysende globes-ene på toppen fungerte som viktige landemerker langs det voksende motorveinettet.
Som del av utviklingen gikk bensinstasjonene fra å være betjente, der ansatte ved stasjonen fylte tanken for deg, til selvbetjening, der bensinkunden selv betjente pumpen. I dag er stadig flere bensinstasjoner helt ubemannet, og betaling skjer via kort.
Bensinstasjonene forsvinner, etterhvert som etterspørselen går ned. I dag er de fleste solgte biler elektriske, og det vil over tid medføre at behovet går ned. Det vil trolig bli lenger og lenger mellom stasjonene i de neste tiårene.